Solveigs 2. sang - en annerledes teateropplevelse!

Det er 150 år siden Henrik Ibsen skrev Peer Gynt. Det ønsket Teater Innlandet å markere gjennom å invitere en kvinnelig forfatter fra Innlandet til å skrive et stykke som tar med seg Solveig inn i vår tid. Dette er en historie om hun som blir forlatt og venter på Peer mens han er ute på sine eventyr. Sitter hun bare der og venter?

Solveigs 2. sang er en annerledes teateropplevelse, annerledes enn noe Teater Innlandet har laget tidligere. Det er et samarbeid med NRK Radioteatret, dramatiker Malmfrid H. Hallum fra Gran i Oppland og fotograf og scenograf Kristin Bengtson som bor på Sand i Hedmark.

Solveigs 2. sang er en radioteaterforestilling med film og bilder. Det er ingen skuespillere til stede i salen, men vi hører stemmene til blant andre Charlotte Frogner, Gisken Armand og Dennis Storhøi. Publikum plasseres inne i sceneområdet, midt i kunstverket, på stoler og i sofaer. Foto, animasjoner og farger vises på tre store skjermer, men bildene forteller ikke nødvendigvis det samme som man hører. Men det betyr ikke at lyd og bilder ikke henger sammen. De utfyller hverandre.

Det er med andre ord en litt utfordrende forestilling. Den inviterer og utfordrer publikum til å lage historier og tolkninger selv. Ibsens Peer Gynt er også et utfordrende stykke og Peer er en komplisert og kompleks karakter. Slik er det med Solveig i Malmfrid H. Hallums univers også. Stykket kommenterer på sett og vis Ibsens stykke, men er først og fremst et helt nytt verk som kun låner noen referanser fra Ibsen. Solveig eksisterer ikke bare i kraft av sitt forhold til Peer. Hun har sine egne demoner hun må bekjempe. Når Peer vender tilbake og ikke vil slippe tak i henne, blir vi tatt med på en reise som kanskje bare en reise i Solveigs hode. Eller kanskje er den helt ekte. Det er det opp til hver enkelt å tolke.

Det er vanskelig og meningsløst å forsøke å si hva Solveigs 2. sang handler om. Kanskje handler det om kjærlighet og kjærlighetssorg. Kanskje handler det om å kvitte seg med fortiden. Men her er det ingen fasit. Når publikum går ut av salen etter forestillingen vil de nok alle ha sett og hørt helt ulike historier. Vår oppfordring til publikum er: Bare ta imot. Len dere tilbake, lytt. Se hva som skjer. Pust. Nyt.

_
_
_